Vårt delingshjørne
Marcus Sahlin
Pettersen
20. oktober 2021
I diskusjonene om hjemmekontor, kontorlandskap og fremtidens kontor, blir det stadig ytret at man jobber mer effektivt hjemme. Særlig mange utviklere sier at de hjemme kan sitte i ro, uten å bli forstyrret, og gjøre dypdykk i komplekse problemstillinger.
Verdi skapt måles imidlertid ikke i antall kodelinjer produsert per dag. Verdi måles i helheten. Hvor godt løser systemene man utvikler problemene kunden eller arbeidsgiveren har? Hvor sømløst passer systemet inn i de omkringliggende systemene? Hvor godt utnytter systemet mulighetene og synergiene som totalen tilbyr? Og ikke minst, hvor stabilt er systemet, sett i et helhetlig perspektiv?
I følge en artikkel i Harvard Business Review (HBR), bestemte for noen år siden et globalt tech-selskap seg for å fjerne kaffemaskinene i et av sine forskningssentre. Den umiddelbare effekten var at produktiviteten økte. Det ble målt både økt antall kodelinjer produsert og redusert antall feil i kode. Folk brukte mindre tid på snakk ved kaffemaskina og mer tid på koding.
PÅ SIKT SÅ MAN IMIDLERTID AT ANTALL PRODUKSJONSSETTINGER FALT, PRIMÆRT PÅ GRUNN AV EN ØKNING I INTEGRASJONSFEIL.
På sikt så man imidlertid at antall produksjonssettinger falt, primært på grunn av en økning i integrasjonsfeil. Konklusjonen var at kaffepraten hadde ført til et svært verdifullt, uformelt samarbeid på tvers av de tekniske teamene i selskapet.
Selvsagt er det slik at man kan sitte mer uforstyrret alene på hjemmekontor, men hva hjelper det, hvis man over tid går glipp av viktig informasjon som skal til for å holde verdiskapingen som helhet oppe?
I samme HBR-artikkel refereres det til en medarbeiderundersøkelse hos Microsoft om hvordan den korona-relaterte hjemmekontorsituasjonen fungerer. En av tingene som oftest ble nevnt var økningen i antallet kortere møter som var nødvendig for å løse et problem. En av deltagerne skrev at folk kunne ikke lenger «bare stikke innom plassen til noen for å stille dem et spørsmål». En annen skrev, «jeg kan ikke gå bort til noens plass eller treffe folk ved kaffemaskina. Det resulterer i at jeg bruker mye mer tid i møter, tror jeg».
Med andre ord, er det ikke slik at man nødvendigvis trenger å bli så veldig mye mer produktiv på hjemmekontor. Hvis avklaringer, som tidligere kunne gjøres i løpet av sekunder med de rundt deg på kontoret nå må gjøres gjennom opprettelse av videokonferansemøter, tror jeg fort mye av vinninga går opp i spinninga. Eventuelt det som verre er, at man slutter å ta de nødvendige avklaringene og diskusjonene med de rundt deg, og heller havner i situasjonen til tech-selskapet nevnt lenger oppe.
DET Å VÆRE FYSISK SAMLOKALISERT GJØR DET LETTERE FOR FOLK Å TOLKE HVERANDRES HUMØR OG PERSONLIGHET.
Studier i kognitiv psykologi viser at menneskelig oppfattelse og læreevne ikke bare avhenger av hvordan hjernen behandler signaler, men også på miljøet hvor disse signalene mottas. Begrensningen i tilgjengelig kroppsspråk gjennom videokonferanser kan føre til feiltolkninger og vanskeliggjøre koblingen til andre mennesker – spesielt nye. Det å være fysisk samlokalisert gjør det lettere for folk å tolke hverandres humør og personlighet. Noe som igjen gjør det enklere å bygge relasjoner og varige forhold.
Det er jo nemlig slik at selv om det kan argumenteres for at seniorutviklere vil kunne øke kodeproduksjonen sin på hjemmekontor, er kodeproduksjon kun en liten del av arbeidsoppgavene de har, eller i alle fall burde ha. En viktig oppgave som seniorer har er å lære opp yngre medarbeidere og være tilgjengelig for dem, og den oppgaven gjøres beviselig best med fysisk nærvær.
Kanskje er det derfor at Jamie Dimon, CEO i JPMorgan Chase, i september 2020 sa at etter seks måneder med hjemmekontor var det synlig at yngre medarbeidere i selskapet ikke lenger dro nytte av de uformelle fordelene ved å sitte sammen på kontoret og at de ikke lenger dro nytte av den spontane læringen som kom som følge av menneske-til-menneske-kontakt.
FLEKSIBILITETEN OG AKSEPTEN FOR MER BRUK AV HJEMMEKONTOR MENER JEG HAR GJORT HVERDAGEN FOR DE FLESTE BEDRE.
Så hvordan skal man tolke resultatene forskningen viser? Jeg tolker det dit at selv om det kan være både komfortabelt og enkelt å sitte på hjemmekontor, så er det ikke der hverdagen bør være for et selskap som ønsker å utvikle både seg selv, sine medarbeidere og sine systemer totalt sett. Fleksibiliteten og aksepten for mer bruk av hjemmekontor mener jeg har gjort hverdagen for de fleste bedre. I diskusjonene det siste året synes jeg imidlertid at de åpenbare fordelene med å møtes jevnlig, fysisk på kontoret, ofte blir glemt.
Det er gjennom å møtes fysisk at juniorer kan lære av seniorene på best mulig måte. Det er på kontoret de kreative og interessante samtalene oppstår, og det er på kontoret seniorene greier å snappe opp samtalene som har betydning for systemene som helhet og der man kan være tilgjengelig for juniorer på både en aktiv og passiv måte.
Det er fremdeles på kontoret at magien oppstår. Det er der de fleste kreative og gode ideer fødes, og det er der den raskeste utviklingen muliggjøres totalt sett – både for juniorer og seniorer.