Hun fortsatte med å si at hun hadde hatt tilsvarende rolle tidligere i karrieren, og at hun derfor både visste hvordan rollen burde utøves, og at hun følte ekstra eierskap til at nettopp min rolle ble fylt på best mulig måte.

Så hva oppnådde hun med denne tilnærmingen?

Min første tanke var at jeg var kommet inn i et adskillig tøffere miljø enn det jeg var vant med fra tidligere. Jeg begynte ganske umiddelbart å tvile på egne evner og i enda større grad tvile på tankene jeg hadde gjort meg om hvordan jeg ønsket å utvikle rollen.

For det andre betydde det at jeg mistet en ressursperson, som jeg hadde håpet å lære av. Jeg hadde ingen ønsker om å fremstå som at jeg ikke visste hva jeg gjorde, når hun så tydelig hadde sagt fra at hun satt der over meg og evaluerte alt jeg gjorde, og samtidig hadde sagt at det var gode muligheter for å føkke opp.

Hun oppnådde også etter hvert å miste mye av den respekten jeg i utgangspunktet hadde for henne. Spesielt da det gikk opp for meg at hun hadde sittet som leveranseansvarlig i over et år, og at på den tiden hadde det vært tre bytter av rollen jeg nå tredde inn i, der ingen av disse hadde klart å fylle rollen på en tilfredsstillende måte.

Så hva burde hun ha gjort?

Personlig hadde jeg både blitt mer motivert, og følt meg adskillig bedre rustet til å lykkes i rollen, hvis hun i stedet hadde vært åpen om utfordringene de kjente til i rollen jeg skulle overta. Kanskje hun kunne åpnet for å sette opp ukentlige, eller månedlige møter hvor jeg kunne sparre med henne. Kanskje hun kunne vært åpen om hvorfor de ikke hadde lykkes slik de ønsket i året som hadde gått.

Dette ville i alle fall enablet meg på en helt annen måte.

Så hva vil jeg frem til?

Jeg tror at tiden for fryktkultur og hierarkiske strukturerer er forbi. Jeg tror ikke det er slik man verken bygger gode team eller utvikler folk til å bli ledere. Jeg tror at tilnærmingen heller bør være å gi rom og mulighet, samtidig som man er støttende der det er mulig.

Dette betyr ikke at man ikke skal kreve resultater. Det betyr bare at man bør gjøre alt som står i sin makt for å legge til rette for at andre skal kunne lykkes i jobben sin. Om det betyr å tilgjengeliggjøre egen kompetanse eller tid, eller om det betyr å være åpen for at andre ønsker å angripe utfordringer på en annen måte enn deg selv, kan variere.

Den viktigste jobben til et konsulentselskap

Den viktigste jobben til et konsulentselskap er å greie å utvikle kompetansen man har tilgjengelig. Det er gjennom å skape bedre utviklere, mer kunnskapsrike arkitekter og prosjektledere med driv og gjennomføringsevne, som greier å utvikle team, at et konsulentselskap kan greie å gi høyere verdi, både til sine medarbeidere og til sine kunder. For å få til dette, tror jeg man både må legge til rette for at læring skal kunne foregå, og skape en kultur hvor både prøving, feiling og læring er normen.

DEN VIKTIGSTE JOBBEN TIL ET KONSULENTSELSKAP ER Å GREIE Å UTVIKLE KOMPETANSEN MAN HAR TILGJENGELIG.

Dette er kulturen vi hver dag jobber for å skape i Alv.

Vi bygger en kultur hvor vi gir konstruktive tilbakemeldinger til hverandre. Hvor vi gjennom høy aktivitet både i vår internkommunikasjonskanal slack, gjennom samlinger for hele selskapet annenhver fredag og gjennom mye aktivitet på ettermiddags- og kveldstid også utenom disse faste møtepunktene, kan bidra til å utvikle oss selv og hverandre.

Ta gjerne kontakt med oss, hvis du tror du vil kunne passe inn i et slikt miljø.