Det tar få sekunder fra jeg møter en person for første gang, til jeg har gjort meg opp et bilde av hvordan denne personen er.

Vi snakker altså om det såkalte førsteinntrykket.

For meg er førsteinntrykk viktig.

Overraskende ofte synes jeg at det viser seg at førsteinntrykket også er riktig. Etter veldig kort tid kan jeg i de fleste tilfeller si om du er introvert eller ekstrovert. Om du er sikker på deg selv, eller om du er veldig nervøs. Om du har veldig lyst på ny jobb, eller om du primært er ute for å høre om hvilke muligheter som finnes i markedet. Om du har gjort noe forarbeid, eller om du stiller helt uforberedt. Om du er sosial og imøtekommende, eller om du er mer formell og stiv. Om du er en jeg tror vil passe inn i selskapet, eller ikke.

Det hender selvfølgelig at jeg tar feil.

Det er derfor vi tross alt gjennomfører flere intervjuer, totalt over flere timer, og det er også derfor vi gjennomfører de fleste intervjuer med to personer fra selskapet.

Likevel er det ikke til å stikke under en stol at hvis du har feila på førsteinntrykket, kan veien til å få et tilbud fra oss, fort bli lang.

Vanskelig å skjule hvem du er

Ved å bli plassert i en usikker situasjon, hvor det foreløpig er få definerte normer, gjør det veldig vanskelig for alle å øve seg på denne situasjonen på forhånd. Og uten øvelse er det vanskelig å skjule hvem du egentlig er.
Etter mange intervjuer de siste månedene, er det noen klassikere som går igjen.

1. Den usikre og nølende

Denne er litt vanskelig å tolke. Fremtoningen kan bety at du har veldig lyst på jobben og at dette møtet betyr mye for deg. Det er imidlertid ting som tyder på at du ikke er så veldig ekstrovert og at du ikke er superkomfortabel i å snakke med fremmede i nye omgivelser.

Her kan jeg fort få flere svar ved å se hvor naturlig du speiler mine handlinger, hvor flink du er til å holde blikkontakt, om du greier å svare fornuftig på den innledende kaffepraten og bidrar til å holde denne i gang, eller om du i all hovedsak svarer med enstavelsesord og at jeg må kjempe for å holde den innledende samtalen i gang.

Fremtoningen kan bety at du har veldig lyst på jobben og at dette møtet betyr mye for deg.

2. Den overkompenserende

Karakteriseres ved at du prøver å komme i forkant av situasjonen, og ta initiativ til albuehilsen eller fothilsen før man risikerer å komme i en nølende og usikker situasjon rundt dette. Du er ofte leende, ganske høylytt og energisk. Om dette er din naturlige måte å være på, eller om det er en overkompensasjon, avsløres ofte ved å se om du greier å holde en samtale flytende videre, eller om du i all hovedsak kjører ditt eget show, uten å tilpasse deg til oss andre som er til stede.

Du er ofte leende, ganske høylytt og energisk.

3. Den uinteresserte og likegyldige

Du stiller veldig ofte i casual klær, hvor det er tydelig at du ikke har gjort ekstra innsats «bare» fordi det er et intervju. Du forventer å bli oppvartet, og det er ganske tydelig at du på en eller annen måte tenker på «what’s in it for me?» og «impress me please».

4. Den målbevisste og dedikerte

Du har bestemt deg for å gi et godt inntrykk, men er likevel litt avventende i håp om å kunne speile meg, slik at jeg får lede den «dansen» vi akkurat har startet på. Du vil ofte ganske tidlig «avsløre» at du vet noe om selskapet, og gjerne komme inn på noe om selskapet eller oss som avholder intervjuet, for å få poengtert og fremhevet dette.

Du vil ofte ganske tidlig «avsløre» at du vet noe om selskapet

5. Den genuint introverte, men som prøver

Hvis du er genuint introvert, er ikke førstegangsintervju en situasjon du trives veldig godt i. Jeg synes likevel at det som oftest er greit å skille ut de som prøver, selv om de synes det er ukomfortabelt.

Introverte utviklere er minst like gode som ekstroverte. Likevel forventer jeg å se at du prøver å gi et godt inntrykk. Hvis du gjør det, har du kommet langt, i alle fall i mine øyne.

Introverte utviklere er minst like gode som ekstroverte.

Førsteinntrykk er ikke alt

Førsteinntrykk er ikke alt, men for min del legger det veldig ofte føringen på hvordan jeg gjennomfører resten av intervjuet. Det er ofte de første sekundene som avgjør hvilke deler av bakgrunnen, erfaringen og ikke minst ønsker og planer for fremtiden, som jeg graver mer i, gjennom intervjuet.

Når du skal på intervju, eller for så vidt skal møte noen for første gang ellers i livet, er det lurt å være oppmerksom på disse tingene. På den måten greier du forhåpentligvis å gi det inntrykket du vil fra første stund, i stedet for å måtte bruke masse krefter på å rette opp inntrykket senere i prosessen.

Mange tenker på førsteinntrykk som noe det er vanskelig å styre selv. At det primært handler om personligheten du har, og hvor komfortabel du faktisk er i ulike situasjoner. Det ligger sikkert noe i det, men av tingene som jeg har nevnt over er det mye du faktisk kan gjøre noe med.

For meg er førsteinntrykket veldig viktig.

Du kan gjøre noe med hvordan du er kledd, hvor forberedt du er, og du kan også gjøre situasjonen adskillig enklere for deg selv, ved å tenke gjennom disse tingene før møtet begynner, slik at du også er forberedt på situasjonen.

For meg er førsteinntrykket veldig viktig.

Men når alt kommer til alt, så er det selvfølgelig ingen ting jeg, eller andre arbeidsgivere heller vil, enn at du skal gi et supert førsteinntrykk. Det vi vil er at du skal være en drømmeansatt som vi kan gi et tilbud til.