I de fleste selskaper sitter det både IT-ledere og operasjonelle ledere, som ikke helt greier å se hvordan man kan rigge seg for en fremtid med automatisering, generativ AI, Maskinlæring og andre ord som kastes rundt.

Det er mange grunner til det, i de fleste jobber har man jo nok å gjøre, og på toppen av å sikre dagens drift av fabrikker, løsninger, programvare og systemer, så skal man tenke lure tanker om fremtiden, og legge opp en god plan for hvordan man sikrer at man er konkurransedyktig også på sikt.

Det kan være vanskelig å forstå hvordan teknologiendringer og trender kan oversettes til helt konkrete aksjoner i bedrifter som driver med konkrete ting, som pakking og foredling av fisk, restaurantdrift, service eller produksjon. For ja, Generativ AI kommer nok til å endre fremtiden og livene våre som vi kjenner det. Men det er veldig få bedrifter i Norge som rigget til å få løsningene sine revolusjonert av dette, akkurat nå. Enda.

Derfor har jeg laget en veldig enkel og konkret fremtidsplan, for selskaper som synes det er litt mange store ord og litt lite konkrete forslag til tiltak. Her er tre ting dere burde få inn i planene deres fremover, for å sikre at dere er godt rustet til å både levere gode tjenester og konkurrere med andre i fremtiden:

• Få systemene dine til å snakke sammen på tvers
• Utnytt den dataen du faktisk har
• Ha kontroll på teknisk sikkerhet

Først vil jeg skrive litt mer hva jeg legger i hvert av punktene, og helt til slutt deler jeg en sjekkliste som du kan ta med deg som et hjelpemiddel og vurdere om dette er noe du kan ta tak i.

Få systemene dine til å snakke sammen på tvers

For små og mellomstore bedrifter som har vokst litt over noen år, så har man diverse ulike systemer. Kanskje et HR-system med oversikt over ansatte, et lønnssystem, et timeføringssystem, kanskje et bestillingssystem om man driver en servicebedrift. I mange tilfeller snakker ikke systemene sammen;man må skrive inn samme informasjon flere ulike plasser, og man mister oversikten over hvilket system som sitter med «fasiten».

I gamle dager trodde man løsningen på dette var å kjøpe et enormt ERP-system (Enterprise Resource Planning System), låse seg til én leverandør, og bruke ALT man trengte (og fremtidig kunne komme til å trenge) fra dette systemet.Om man måttetilpasse noe, så var det bare å stille seg i kø for å få tilpasninger gjort av noen få spesifiserte overbelastede ERP-tilpasningsutviklere. 

Og de fleste som har vært borti de større ERP-systemene i markedet er rimelig klar over brukergrensesnittene på disse systemene, og den påfølgende brukertilfredsheten.

Man må ikke enten ha en million manuelle steg i arbeidsprosessen sin, eller gå for et beist av et ERP-system. Spesielt ikke om man ikke allerede har låst seg til et sånn beist. 

Man kan nemlig lage integrasjoner mellom de fleste løsninger!En integrasjon er en måte å få systemene til å snakke sammen på tvers. Det er relativt enkel programvare som henter data fra det som skal være «fasiten» eller «masteren», og overfører det inn i systemene som trenger dataen. Dette gjøres gjennom APIer som de aller fleste moderne systemer har.

Man trenger ikke spesialiserte utviklere med kjennskap til systemene for å integrerermellom systemer. Man kan bruke utviklere som er vant til å lese API-dokumentasjon og lage integrasjoner. Gjerne utviklere som er gode til å snakke med deg som bruker og forstå hva du trenger.

Når man lager slike integrasjoner eller linker mellom programmene man bruker, blir kvaliteten på dataen bedre. I tillegg kan bruke mindre tid på å kontrollere om ting er riktig, og ikke minst, mindre tid på å skrive inn ting flere plasser! 

Utnytte dataen du allerede har

De siste 10 årene har man snakket ekstremt mye om digitalisering. Det digitaliseringen i bunn og grunn har betydd, er at mye mer skjer i digitale verktøy, som tidligere involverte papirark. Det har betydd at bedrifter har mye mer data tilgjengelig. Data lagret i diverse verktøy og databaser. Data de i veldig stor grad IKKE benytter seg av.

For hvordan benytter man seg egentlig av det?

DET er et steg som bedrifter kan ta tak i, og et steg som vil få de aller fleste i hvert fall et lite skritt nærmere maskinlæring og kunstig intelligens også!

Data- og analyseløsninger er helt standard i bransjer som har hatt tilgang på data lenge. For eksempel i datavarehus i bankbransjen med masse transaksjonsdata, eller økonomirapporter i veldig mange selskaper.

Data- og analyseløsninger er imidlertid ikkeså vanlig å ta i bruk for å ha oversikt på tvers av fagområder i bedrifter. For eksempel på tvers av økonomi og produksjon.

Magien med data- og analyseløsninger, er at man knytter sammen data på tvers, og kan få innsikt i ting som det tidligere ikke var mulig å se sammenhengen mellom! 

Man kan kanskje se sammenheng mellom produksjonseffektiviteten i fabrikken og vaktlistene. Var det bedre da man hadde fire skift, eller produserer man like mye med tre skift? Hvis man ser på produktiviteten, er det bedre å stoppe produksjonen helt om sommeren, eller får man store tap da?

Når man lager datavarehus eller dataløsninger, kan man i tillegg spe på med data fra andre kilder, for eksempel værdata. Hvor mange flere besøkende har man egentlig når det er fint vær i restaurantkjeden? Hva med helligdager? Er det noen sammenheng? Hvordan varierer bestilling av sydenturer med været de tre første månedene i året? 

Ofte kan man vise visuelt det mange gode forretningsfolk allerede har i ryggmargen.Og når flere kan se det, kan det fort endre hvordan selskaper drives!

Data- og analyseløsninger er utprøvd teknologi – og med dagens skyløsninger som Azure(Microsoft) sine dataløsninger, så er det relativt billig å drifte også. I tillegg er dette noe som må på plass for at man skal kunne benytte det meste innenfor kunstig intelligens eller maskinlæring i bedriften i fremtiden.

Ha kontroll på teknisk sikkerhet

De aller fleste bedrifter er helt avhengige av IT-systemene sine for å sikre drift. Når man er avhengig av at systemene er tilgjengelige og at de virker som de skal, er det også avgjørende å ha kontroll på den tekniske sikkerheten til disse systemene. 

Den tekniske sikkerheten får man kontroll på gjennom blant annet penetrasjonstester/sikkerhetstester. Tester hvor godsinnede hackere kartlegger sårbarheter til systemene og forsøker å benytte dem for å se hva man eventuelt kan få kontroll på. Når man har gjennomført en sikkerhetstest får man en rapport med oversikt over statusen til de tekniske systemene sine, og hvilke utbedringer detanbefales å gjøre for å gjøre systemene sikrere.

Tiltakene som blir foreslått etter en penetrasjonstest trenger ikke å være tidkrevende å iverksette, og de er veldig virkningsfulle med tanke på å unngå å bli hacket av ondsinnede hackere. Det er også viktig for å sikre at man er rustet for god og effektiv drift fremover, også når man sakte men sikkert får bedre IT-løsninger i selskapet.

Veien videre

De tretiltakene er ikke så veldig sexy.Men de kan øke effektiviteten i selskapet ditt og bidra til at dere kan gjøre små endringer i hvordan selskapet drives og valgene som blir tatt, som kan ha stor effekt på lengre sikt! I tillegg gjør det dere veldig mye bedre rustet for fremtiden, for å kunne ta i bruk de fancy teknologienesom alle snakker om. 

Nedenfor finner dere en sjekkliste som kan være et godt utgangspunkt for å lage en fremtidsplan for disse fire områdene. Om du går gjennom sjekklisten vil du sitte med en oversikt som kan gi deg en pekepinn på hvilke områder dere kan jobbe med – altså hva du kan putte inn i en fremtidsplan for selskapet ditt. 

Selv om det er konkrete punkterer det mange selskaper som ønsker å ha noen å sparre med, særlig om resultatet fra gjennomgangen av sjekklisten.

Alv vil gjerne støtte selskaper med både sparring omkring og implementering av konkrete tiltak, som de tre som jeg har skrevet om i denne artikkelen. Hvis du synes det høres interessant ut – ta gjerne kontakt med oss for en uformell prat! 

Få tilsendt sjekklisten: